Ellen G. White -- Myten og Sannheten

Ellen White sier ved flere anledninger at i endens tid ville det dukke opp personer som ville prøve å rive overende adventismens grunnpilarer og skape vantro overfor vitnesbyrdene. De mest kjente av disse uttalelsene er som følger:

Det er mange av vårt folk som ikke fatter hvor solid grunnvollen for vår tro er blitt lagt. . . .Hvilken innflytelse er det som leder personer på dette stadium av vår historie til å virke på en fordekt, kraftig måte for å rive ned grunnvollene for vår tro -- den grunnvoll som ble lagt ved begynnelsen av vårt arbeid ved studium av Guds ord under bønn, og ved åpenbaringer? (Selected Messages, bd. 1, s. 206-207. Uthevelser tilføyd).

På denne tiden ønsker Gud at hans verk skal få nytt liv. Satan ser dette, og han er fast bestemt på å hindre det. Han vet at hvis han kan bedra folk som bekjenner å tro på den nærværende sannhet [og få dem til å tro] at Herren har til hensikt å fjerne de gamle landemerkene for sitt folk, noe de bør avfeie på det mest bestemte, da triumferer han over det bedrag han har fått dem inn i (Counsels to Writers and Editors, s. 31. Uthevelser tilføyd).

Når Guds kraft bevitner hva som er sannhet, vil den sannhet stå som sannhet til evig tid. Man må ikke nære noen ettertanker som er i strid med det lys Gud har gitt. Det vil stå fram personer med bibeltolkninger som for dem er sannhet, men som ikke er det. Sannheten for denne tid har Gud gitt oss som en grunnvoll for vår tro. Han har selv lært oss hva som er sannhet. Det vil stå fram en, og enda en, med nytt lys som er i strid med det lys Gud har gitt under Den Hellige Ånds kraft (samme, s. 32. Uthevelser tilføyd).

Vi skal ikke høre på slike som kommer med et budskap som er i strid med de spesielle punktene i vår tro. De samler sammen en haug skriftsteder og hoper dem opp som beviser for sine såkalte teorier. Dette er blitt gjort igjen og igjen de siste femti årene. Og mens Skriftene er Guds ord, og bør respekteres, vil det være et stort feilgrep å gjøre bruk av dem på en måte som flytter en eneste pilar fra den grunnvoll Gud har opprettholdt disse femti årene (samme, s. 32. Uthevelser tilføyd).

Ikke et eneste sannhetspunkt som har gjort syvendedags-adventister til det de er, må svekkes. Vi har de gamle landemerker av sannhet, erfaring og plikt, og vi må forsvare våre prinsipper i full åpenhet for verden (samme, s. 52-53. Uthevelser tilføyd).

I framtiden vil det oppstå bedrag av alle slag, og vi ønsker solid grunn under føttene. Vi ønsker solide pilarer for bygningen. Ikke en eneste nagle må fjernes fra det Gud har grunnfestet. Fienden vil komme med falske teorier, som f.eks. læren om at det ikke er noen helligdom. Dette er et av de punkter der det vil skje et frafall fra troen (samme, s. 53. Uthevelser tilføyd).

Satan prøver hele tiden å komme med det falske. Satans aller siste bedrag vil bli å ødelegge virkningen av Guds Ånds vitnesbyrd. 'Uten åpenbaring blir folket tøylesløst' (Ord. 29,18). Satan vil virke på snedig vis, på forskjellige måter og ved forskjellige redskaper for å svekke Guds siste folks tro på det sanne vitnesbyrd.

Det vil bli tent et hat mot vitnesbyrdene som er satanisk. Satans virksomhet vil gå ut på å svekke menighetens tro på dem av denne årsak: Satan får ikke så klar bane til å komme med sine bedrag og binde sjeler fast i sine villfarelser hvis advarslene, refselsene og rådene til Guds Ånd blir aktet på (Selected Messages, bd. 1, s. 48. Uthevelser tilføyd).

Dette er et utplukk av uttalelser fra Ellen White om adventbudskapet og vitnesbyrdene. Det er utallige andre uttalelser som går i samme spor.

Hva skal man si om dette? Det er galt å bruke Bibelen til å imøtegå adventismens grunnpilarer, sier EGW: Vi skal ikke høre på slike som kommer med et budskap som er i strid med de spesielle punktene i vår tro. De samler sammen en haug skriftsteder og hoper dem opp som beviser for sine såkalte teorier. Dette er blitt gjort igjen og igjen de siste femti årene. Og mens Skriftene er Guds Ord, og bør respekteres, vil det være et stort feilgrep å gjøre bruk av dem på en måte som flytter en eneste pilar fra den grunnvoll Gud har opprettholdt disse femti årene. Det blir med andre ord en konfrontasjon mellom Bibelen og adventismen. Det Ellen White prøver å si, er at hvis Bibelen etter et grundig studium ikke harmonerer med adventbudskapet, skal man velge adventbudskapet, og ikke Bibelen. Hun tar selvfølgelig for gitt at adventbudskapet harmonerer med Bibelen, men hvis det ikke gjør det, har adventbudskapet førsteprioritet, og ikke Bibelen. Selv en haug av skriftsteder som imøtegår adventismens grunnvoll har ingen verdi. Man bør respektere Guds ord, sier EGW, men hvis man gjør bruk av Bibelen til å flytte en pilar fra adventbudskapet, er dette et stort feilgrep.

Dette er kultisme, verken mer eller mindre. Det er et uomgjengelig faktum at store deler av adventbudskapet ikke harmonerer med Guds ord, noe enhver objektiv sannhetssøker fort vil finne ut av ved selvsyn. Den fordomsfulle adventist vil naturligvis ikke se det slik; han tolker ellers klare skriftsteder og leser dem både isolert, ute av sammenheng og setter dem inn på gale steder for å få dem til å passe med barnelærdommen. Dette er for øvrig ikke spesielt for adventister. Alle sekter bruker Bibelen på en slik måte for å støtte opp om særegne teorier.

Det er derfor ingen grunn til å bekymre seg om ovenstående sitater. Hvis pilarene ikke harmonerer med Guds ord, så la dem fare! Bibelen skal ha det siste ord, ikke adventbudskapet -- og underforstått: Ellen White. Hvis hennes skrifter ikke harmonerer med Guds ord, la også dem fare! Det er Bibelen, og Bibelen alene som er grunnlaget for all doktrine. Ifølge EGW vil Gud ha et folk på jorden som holder seg til Bibelen og Bibelen alene som grunnlag for alle doktriner. Det er med andre ord ikke plass til Ellen Whites skrifter her. Det er ikke Bibelen og Profetiens ånd, slik en rekke nidkjære historiske adventister proklamerer til de blir ganske så opphisset. Det er Bibelen alene.

Når du støter på slike som stiller spørsmål med hensyn til vitnesbyrdene, finner feil ved dem og prøver å dra andre bort fra deres innflytelse, da skal du vite at Gud ikke virker gjennom slike personer. Det er en helt annen ånd (Selected Messages, bd. 1, s. 45. Uthevelser tilføyd).

Når det beviselig er ting i vitnesbyrdene og i andre av EGWs bøker som helt klart er feil og ikke er i tråd med Bibelen og fakta -- og det er mengder av slike tilfeller -- skal Bibelen og fakta være målestokken, ikke EGWs ord. Forøvrig: Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske profeter er gått ut i verden (1 Joh 4,1). Den samme åndsprøven gjelder for Ellen Gould White og hennes skrifter.

Det er Satans plan å svekke troen på Guds folk med hensyn til vitnesbyrdene. Satan vet hvordan han skal komme med sine angrep. Han arbeider for å skape misunnelse og misnøye mot dem som står i spissen for verket. Det blir tvilt på gavene, som etterpå selvfølgelig har liten vekt, og undervisningen som er gitt gjennom synene blir neglisjert. Deretter følger tvil med hensyn til de viktige punktene i vår tro, pilarene for vårt standpunkt, deretter følger tvil med hensyn til De hellige skrifter, og så går veien ned mot fortapelse. Når man begynner å tvile på vitnesbyrdene, som man engang trodde på, vet Satan at de bedratte ikke vil stoppe der, og han fordobler sine anstrengelser til han kaster dem ut i åpent opprør, som blir ulegelig og ender i ødeleggelse (Testimonies, bd. 5, s. 672. Uthevelser tilføyd).

Hvordan vil du harmonere denne uttalelsen med følgende sitat fra samme forfatter:

Men Gud vil ha et folk på jorden som opprettholder Bibelen, og Bibelen alene, som grunnlag for alle doktriner og reformer (Spirit of Prophecy, bd. 4, s. 413. Uthevelser tilføyd. Dette er 1884-utgaven av The Great Controversy).

Dette tror vi fullt og fast. Men selv om EGW viser til Bibelen som den eneste rettesnor, og oppfordrer til personlig bibelstudium, sier hun videre mellom linjene i mange av ovenstående uttalelser at resultatene av vårt bibelstudium skal bringes i harmoni med hennes skrifter og de doktriner hennes skrifter støtter opp om, selv om de ikke kan forsvares fra Bibelen. Fra et slikt ståsted har et personlig bibelstudium liten eller ingen verdi. Studer din Bibel, men bring konklusjonene i harmoni med mine skrifter!

Ellen White hevder følgende:

1. Først begynner man å tvile på vitnesbyrdene til Ellen White.

2. Deretter begynner man å tvile på de viktige punktene i adventistenes tro og lære.

3. Deretter begynner man å tvile på Bibelen, og så går veien ned mot fortapelse.

Dette er ikke Bibelen og Bibelen alene. Det er Ellen White først, deretter Bibelen. Du har her to uttalelser som er i strid med hverandre.

Det er enkelte adventister som mener at man ved å rette anklager mot Ellen Whites skrifter, automatisk retter anklager mot Bibelen. Dette er konsekvensen av å hevde at hennes skrifter står på samme nivå som Bibelen, noe Ellen White selv har uttalt mellom linjene at de gjør. Altså står og faller vitnesbyrdene og Bibelen sammen. Dette ytterliggående synet, som selvfølgelig ikke støttes av Guds ord, driver adventister bort fra Bibelen hvis de begynner å tvile på Ellen Whites skrifter -- de vil da automatisk begynne å tvile på Bibelen. Fra en slik vinkling kan det være en aldri så liten sannhet i ovennevnte sitat fra EGW, men den er betinget av at personen som begynner å tvile, på forhånd deler det ytterliggående synet at Bibelen og vitnesbyrdene står og faller sammen.

Dette er ekstrem, kultisk fanatisme som heldigvis ikke finner støtte i Skriften. Men det er enkelte adventister i den ultra-nidkjære, ultrakonservative Ellen White-fløyen som faktisk hevder et slikt syn.

La oss se noen kalde fakta i øynene:

Det er helt på det rene at det er mange falske syner av Ellen White. Det er også helt på det rene at det er mange selvmotsigelser og absurditeter i hennes skrifter, og ting som ikke kan forsvares fra Skriften. Det er helt på det rene at det er mange falske vitnesbyrd, som har anklaget navngitte personer for ting de slett ikke hadde gjort. Dette er i åpenbar strid med det niende Guds bud.

Når man begynner å tvile på disse tingene, vil man, ifølge EGW begynne å tvile på de sentrale trospunktene i adventismen. Dette er selvfølgelig en logisk konsekvens av førstnevnte, da Ellen Whites syner og bøker så sterkt støtter disse sentrale trospunktene. Det er et like uomgjengelig faktum at mange av disse sentrale trospunktene ikke kan forsvares ut fra Bibelen, f.eks. 1844, Den undersøkende dom, begivenhetene rundt Jesu annet komme, muligens tilstanden i de tusen år, de fleste profetiske tolkninger etc. Også det mest sentrale punktet: adventistenes helligdomslære, kan det stilles et stort spørsmålstegn ved, når man leser Bibelen slik den står. Dette punktet er forøvrig bundet opp mot årstallet 1844 og den ubibelske læren om Den undersøkende dom.

Deretter begynner man å tvile på Bibelen, sier hun. Dette er en sterk uttalelse som utvilsomt gjelder visse ytterliggående personer som nevnt ovenfor -- ikke normale, saklige sannhetssøkere. Det var mange adventistpionerer som etter nøyere studium stilte spørsmål både ved Ellen White og sentrale punkter i adventismen. De forlot adventistene, men holdt fast på Bibelen, som var blitt mer kjær for dem enn noen gang, til sin dødsdag. Denne uttalelsen av Ellen White må man ta med store klyper salt. Selvfølgelig kan en og annen ha falt totalt fra og gått ut i verden som ateister, men slike tilfeller må ikke generaliseres. Slikt finner man i alle kristne miljøer, med eller uten Ellen White. Hvis man gir avkall på Guds ord etter å ha stilt spørsmål om Ellen Whites syner og vitnesbyrd, er dette et klart tegn på at man ikke har bygd på den rette grunnvoll. Man har bygd sin frelse og sin grunnvoll på Ellen White, og når hun faller, faller hele deres trossystem i biter. Dette er hundre prosent sekterisme.

Hva skal man bygge sin tro på? Ifølge Ellen White er det hennes skrifter, for det er disse som etter hennes egne ord står som et vern mot å tvile på Guds ord. Begynner man å stille spørsmål ved hennes skrifter, begynner man deretter å tvile på Bibelen. Er da Bibelens troverdighet avhengig av Ellen White? Denne ubibelske påstanden må vi tilbakevise på det sterkeste.

Vi tror fullt og fast at Bibelen, og Bibelen alene, er den eneste ufeilbarlige rettesnor for alle doktriner og alle reformer. Ved å holde seg til Guds ord alene, vil man stå på trygg grunn.

Det er også slående at Ellen White betrakter sin virksomhet og sine skrifter som alt eller ingen ting:

Min gjerning de siste tredve årene bærer enten Guds stempel eller fiendens stempel. Det er ikke noe midt i mellom her. Enten er vitnesbyrdene fra Guds Ånd eller fra djevelen (Testimonies, bd. 5, s. 671. Uthevelser tilføyd).

Om vitnesbyrdene sine sier hun:

Hvis vitnesbyrdene ikke taler i samsvar med Guds ord, så forkast dem. Kristus og Belial kan ikke forenes (Testimonies, bd. 5, s. 691. Uthevelser tilføyd).

Dette var sterke uttalelser. Hva skal vi da si om de mange falske syner, falske vitnesbyrd, falske drømmer, selvmotsigelser, etc. som bærer Ellen Whites navn? Hva med all den uhederlige plagieringen? Hun vil ikke ha noe balansert syn på saken, men krever at man enten godtar henne totalt eller forkaster henne totalt. Det er enten Gud eller djevelen, sier hun.

Som vi har sett, stammer store deler av Ellen Whites litterære produksjon, fra de første årene av adventismen til hennes død i 1915, fra andre forfattere. Det er mye bra stoff her, og forfatterne av bøker som Night Scenes in the Bible, The Great Teacher etc., som Ellen White lånte så mye stoff fra, var sikkert inspirert. Men de fikk sin inspirasjon fra Guds Ord.

Det er ingen sjelsødeleggende lære som fører til fortapelse i Ellen Whites skrifter. Derfor er det vel riktigere å si at EGWs skrifter verken var fra Gud, i den forstand at de var basert på syner, drømmer og åpenbaringer, eller fra djevelen. De var av menneskelig opphav, basert på menneskers studium av Guds ord. Det er mange feilaktige tolkninger i skriftene hennes. Tolkninger hun hentet fra andre adventistpionerer som også feiltolket Guds ord. Dette viser klart at skriftene hennes ikke er basert på direkte åpenbaringer. De falske syner etc. kommer antakelig under samme kategori. Dette er i hvert fall min oppfatning. De var ikke syner -- verken av Gud eller djevelen -- men stammet fra nervøse lidelser. Problemet er at EGW bortforklarte eller benektet alle de tilfeller der hun beviselig hadde tatt feil.

Prøv alt, og hold fast på det gode (1 Tess. 5,21). Dette er selvfølgelig inspirerte ord som også skal anvendes på Ellen Whites skrifter. Det som er i harmoni med Bibelen, får man holde fast på, og det som verken er i harmoni med Bibelen, fakta eller alminnelig, sunn fornuft, får man vrake. EGW har skrevet gode ting, det samme har andre kristne forfattere. Det skal likevel ikke gjøres overdrevne krav med hensyn til de skrifter som går under Ellen Whites navn.

Når vi prøver skriftene hennes med Bibelen, og finner at ting der ikke stemmer med Den hellige bok, blir mange skremt av ovenstående uttalelser. Men det skal vi likevel ikke være redd for. Bibelen sier:

Når det ord profeten taler i Herrens navn, ikke skjer og ikke går i oppfyllelse, da er det et ord som Herren ikke har talt. Det er et ord som profeten i overmot har dristet seg til å tale, og du skal ikke være redd ham (5 Mos 18,22).

Dette gjelder betingelsesløse profetier, ikke profetier som er betinget, f.eks. av lydighet eller omvendelse, slik tilfellet var med Jonas' profeti om Ninive. Jonas' profeti gikk ikke i oppfyllelse, og likevel var han en Guds profet. Profetien hadde gått i oppfyllelse hvis ikke folket i Ninive hadde omvendt seg.

Flere av Ellen Whites betingelsesløse profetier gikk ikke i oppfyllelse, det var mange falske budskap, falske syner og falske vitnesbyrd. Noe av det EGW skriver er i strid med Bibelen. Derfor skal vi ikke være redd for henne. Hun har ikke bestått den bibelske prøve på en ekte Guds profet.